Sosiale medier – en framtidsvisjon

Om hvorfor sosiale medier i framtiden handler om mer enn å «være sosiale», men har store innvirkninger på hele samfunnsstrukturen.

Her om dagen ble jeg bedt om å holde et innlegg om sosiale medier i framtiden. Det første som slo meg var at det hørtes gøy ut, men det er jo ikke alltid at framtidsvisjoner slår til… Jeg fant en interessant artikkel hos NRK Beta med en video fra 1967 kalt 1999 A.D. Her klarte de å spå netthandel.

Dame som handler på nettDamen blar igjennom bilder av klær og trykker på en knapp på datamaskinen for å bestille. Så i 1967 klarte de å spå at kvinner i framtiden kan shoppe på nett. Men det interessante er at de likevel ikke klarte å forutse at hun kunne ha sin egen bankkonto og betale for varene selv.

 

Mann som betaler på nettI neste klipp ser vi nemlig mannen hennes sitte og riste på hodet når han må betale (den håndskrevne) fakturaen hennes.

Dette er et godt eksempel på at vår forestillingsevne om teknologiske løsninger i framtiden begrenses av det vi vet i dag om teknologi og samfunn.

 

Vi vet at stadig flere verktøy og tjenester flyttes over på nett. Denne illustrasjonen viser godt hvordan vi i dag får tilgang til det meste vi trenger via en PC med internettilkobling.

Gjenstander på skrivepulten erstattes av sosiale medier

Vi har forsåvidt kunne dele og delta på nett lenge, men tidligere måtte man ha ekspertkompetanse i form av kunnskap om HTML-koding for å lage websider. Noen av oss husker også mIRC-tjenesten fra siste halvdel av 90-tallet, hvor uendelig fascinerende det var å komme i kontakt med ukjente personer via internett. Men du verden så knotete og lite brukervennlig det var!

mIRC dialogvindu

Med innføringen av sosiale medier kunne potensialet med world wide web endelig realiseres for fullt – altså at alle kan publisere. Stadig flere webtjenester blir også interaktive. Jeg tror det går et unaturlig skille mellom det vi kaller websider og det vi kaller sosiale medier. Derfor tror jeg at uttrykket «sosiale medier» kommer til å forsvinne i framtiden, fordi alle webtjenester vil inneholde en eller annen form for interaktivitet.

Ifølge beregninger gjort av Cisco, vil internettrafikken øke med 23 % hvert år i perioden 2012-2017.

De siste to årene har vi publisert mer på internett enn hva vi har gjort totalt i de tidligere årene. Hvert minutt er det en enorm aktivitet med deling av bilder, videoer og meldinger, som vi ser i denne infografikken fra Qmee.

 

Her kunne jeg ha skrevet noe om hvordan jeg tror de enkelte applikasjonene vil utvikle seg framover. Men mer interessant enn å spå om Facebook og Twitter, er det å se på hvordan utviklingen av sosiale medier påvirker oss og samfunnet i større grad enn hva vi kanskje ønsker å innse.

Mens mange fortsett tenker på sosiale medier som underholdning, tidsfordriv og ikke minst en tidstyv, er det noen som begynner å se de store linjene i hva det egentlig innebærer når alle kan dele og delta på nett.

Institutt for samfunnsforskning er blant noen av de som forsker på sosiale medier i Norge. I artikkelen Sosiale medier endrer maktforhold sier forskningsleder Bernard Enjolras at sosiale medier endrer maktrelasjoner i offentligheten gjennom demokratisering og etablering av et nytt digitalt hierarki. Han mener at i Norge er det et klart hierarkisk system på internett, hvor tradisjonelle medier som Aftenposten.no og nrk.no rangerer øverst, deretter kommer de politiske partiene, og på tredjeplass sosiale medier som Facebook, Twitter og blogger.

Stein Arne Nistad er leder av Den norske dataforenings faggruppe for sosiale medier. Han har utgitt boken Katt i treet – hvor skal jeg gå som handler om framveksten av relasjonssamfunnet. I Kampanje-artikkelen Tilpass deg eller dø! sier Nistad at sosiale medier er et nytt premiss for kommunikasjon og samhandling som endrer ledere og virksomheters rammebetingelser dypt og grunnleggende. Han definerer relasjonssamfunnet ved at globale digitale relasjonsbaserte nettverk er et økonomisk, kulturelt og politisk premiss for samfunnsutviklingen.

Det Nistad snakker om er ikke science fiction, vi ser allerede nå hvordan maktstrukturen er i ferd med å forskyves fra institusjonell kontroll til forbrukerstyrt kontroll.

For de som ikke er oppmerksom på disse samfunnsendringene, kan sosiale medier fort oppfattes som en trussel. Vi ser at det oppstår pressgrupper på ulike områder fordi det er lett å mobilisere og lett å delta. For eksempel i 2011 da en Facebook-gruppe reddet pæreisen og fikk Diplom-is til å relansere barndommens sommerfavoritt.

Større konsekvenser får det når sosiale medier til og med bidrar til revolusjon. Mange påstår at uten sosiale medier hadde vi ikke hatt den arabiske våren. Ved hjelp av sosiale medier fikk aktivister formidlet til verden hvordan forholdene var i Egypt og Libya, og man kunne avtale tidspunkt for protestaksjoner. Les for eksempel FN-bloggen om hvordan Ny teknologi sprer demokrati.

Tidligere nevnte Institutt for samfunnsforskning skrev i mars i år en kronikk på NRKs debattsider Ytring, om at Sosiale medier gir nye eliter. Denne eliten er ikke den samme som den økonomiske og utdanningsmessige elitene, men består av personer med høy aktivitet og brede nettverk. De mest ivrige nettdebattantene uttrykker en gjennomgående systemkritisk holdning, og markerer seg med lavere tillit til regjeringen, politiet og forvaltningen. De avslutter kronikken med: «Vi tror at slik spontan og bred mobilisering rundt konkrete saker og verdispørsmål etter hvert vil spille en større rolle i den norske offentligheten.»

Det vi kan lære av dette er at en virksomhet ikke lenger kan leve i sin egen boble, og kun være opptatt av de kanalene den selv kan kontrollere. Vi lever i et relasjonssamfunn enten vi vil det eller ikke, og alle som vil kan mene noe om deg og dine produkter.

Jeg mener at måten vi kan håndtere denne samfunnsutfordringen på er å velge å se på det som en mulighet, ikke en trussel. Sosiale medier er en mulighet til å involvere kunder, brukere og innbyggere, til å ta deres behov på alvor, for å kunne utvikle bedre tjenester i framtiden.

Statoils innovasjonsportal InnovateStatoil er en av selskapene som har sett å utnytte dette potensialet. I vår lanserte de portalen Statoil innovate. Her inviterer de publikum til å bidra med kreative og gode løsninger på konkrete problemstillinger. Målet er å skape verdier for Statoil. I den nye innovasjonsportalen er deler av løsningen koblet til kunnskapsnettverket LinkedIn. Det gir medlemmene i nettverket tilgang og mulighet til å engasjere seg i problemstillingene, dele innsikt og diskutere løsninger.

IdepoliklinikkenInnenfor offentlig sektor i Norge er helsevesenet langt framme. Helsedirektoratet involverer publikum til idedugnad om helseportalen helsenorge.no. Oslo universitetssykehus har sin egen ideportal kalt idepolikinikken.no hvor de inviterer både pasienter, pårørende og næringsliv til å komme med forslag.

Estland - sosiale medier hindrer frafall i skolenMen Norge er ikke blant de som ligger lengst framme. I Estland bruker karrieresenteret sosiale medier til å hindre frafall i skolen, ved å holde tett kontakt med ungdommen på den måten.

Island så potensialet i å la innbyggerne dele av sin kunnskap. De gikk så langt som å crowdsource den islandske grunnloven.

Crowdsourcing betyr å samle innspill gjennom en digital kunnskapsdugnad. Et annet ord vi har fått med internetts inntog er crowdfunding, som er en digital innsamlingsaksjon, eller folkefinansiering.

Et eksempel på crowdfunding i Norge har vi med NewJelly (som kjendisene Christer Falck og Thomas Seltzer står bak). Dette er en tjeneste som finansierer kreative prosjekter. For eksempel ser vi at Petter Amundsen, kjent fra Shakespeares skjulte koder, fikk 3 ganger mer enn forventet gjennom å folkefinansiere leteprosjektet sitt på Oak Island.

Donors Choose - folkefinanisering av skoleprosjekterMen crowdfunding er ikke noe som bare brukes i privat sektor. På DonorsChoose.org ber lærere i det offentlig amerikanse skoleverket om midler til ulike skoletiltak, som dermed kan finansieres av frivillige. Her kan man få støtte til alt fra bøker og utstyr til skoleturer og prosjekter. Noe for det norske skoleverket også..?

Vi ser at økonomien forflytter seg fra fysiske arenaer til digitale arenaer. Dette har spesielt påvirket reiselivsbransjen, ved at kundene i stor grad nå bestiller flybilletter og hotellopphold selv på nett. Nettsteder som for eksempel booking.com lar dessuten kundene gi ratinger og anbefalinger som blir nyttige for andre reisende.

Og ikke nok med at økonomien bytter arena, det vokser også fram nye markeder. Som en konkurrent til etablert hotellvirksomhet, kommer når privatmarkedet for fullt. På Airbnb («Bed and Breakfast i lufta») kan privatpersoner enkelt markedsføre utleie av rom og leiligheter i egne boliger.

Nettavisen The Atlantic Cities skriver om dette nye markedet i artikkelen The Rise of Invisible Work. De skriver at denne delingsøkonomien blir usynlig i verdensøknomien fordi vi er bare vant til å telle ansatte, vi teller ikke verdien av alt vi gjør «på si».

Tilbake til starten av artikkelen – det er vanskelig å spå om framtiden, fordi vår forestillingsevne er begrenset av hva vi i dag vet om samfunnet og teknologien. Kanskje om noen år kan vi skattebetalere selv disponere store deler av skattepengene og fordele til de prosjektene vi synes fortjener det mest? Kanskje vil den økende miljøbevisstheten kombinert med økende nettverkstjenester gjøre at vi ser en overgang fra pengehusholdninger til bytteøkonomi?

Det gjenstår å se, og jeg må si jeg er spent på å lese denne artikkelen igjen om noen år og slå meg over panna over alt jeg ikke klarte å forutse per i dag. Men jeg håper denne artikkelen har satt igang noen tanker om hvordan sosiale medier endrer mer enn måten vi kommuniserer på.

Kristin Over-Rein, 3. november 2013

 

 

Om @krirein

Kristin Over-Rein
Dette innlegget ble publisert i Sosiale medier og merket med , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

En kommentar til Sosiale medier – en framtidsvisjon

  1. Tilbaketråkk: Sosiale medier – vit hva du gjør!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *