I dag er jeg både imponert og skremt over regjeringen.

Imponert over at de er tøffe nok til å ta i bruk sosiale medier til å lytte til innbyggerne. At de gir oss en kanal inn for å gi tilbakemeldinger om hvordan offentlige tjenester kan gjøres bedre.

Samtidig er jeg skremt når jeg tenker på hvordan Fornyingsdepartementet skal håndtere de innspillene som kommer inn. Den løsningen de har valgt er en BLOGG. Det er nok enkelt og greit å få på lufta, men det blir kanskje ikke like enkelt og greit å sortere innspillene. Det er ingen kategorisering, så innspillene kommer helt usystematisk, smått og stort og alle kategorier om hverandre.

I løpet av det første døgnet har det kommet forslag om TV-lisens, NAV, Politiet, pasientreiser, slektsforskning,  sykemeldinger, skattekort, foreldrepermisjon, tinglysing, 3-etasjers vei, utleggstrekkskjemaer, utskilling av tomt, refusjonskrav for arbeidsgiverperioden, byggeforskrifter, hjemmefødsel, småbedrifter, Domstolsadministrasjonen, flyttemelding, utleie av leiligheter, lærervikarer,  valgordningen, AltInn, visum, politiattest, enhetsregistert, selvstendig næringsdrivende, fylkeskommunene, veiutbygging, inntektsopplysninger, samhandlingsreformen, dyremishandling… ja det var så langt jeg orket å lese akkurat nå.

Det er et pluss at andre kan gå inn og trykke enig eller uenig, for på den måten kan demokratiet være med å synliggjøre hvilke forslag som bør tas tak i. Men når lista blir enda lengre og enda mer uoversiktlig, blir det vanskelig å finne fram til det temaet som engasjerer deg. Du orker ikke å finne ut om noen har skrevet noe lignende før, så du skriver liksågodt et nytt innlegg.

Jeg har skrevet noen blogginnlegg tidligere om hvordan man kan bruke sosiale medier på en effektiv måte til å ta imot innspill, hvor brukerne selv er med på å kategorisere innleggene gjennom tagging og vurdering. Se for eksempel:

• Slik fungerer moderne forslagskasser
• Utnytt den kollektive intelligensen

Jeg er veldig spent på hvordan volumet skal håndteres, hvem som skal bestemme hvilke innlegg som er verdt å gå videre med,  hvordan de kanaliseres videre ned til rette instans, og om det følger med noen midler til å realisere de beste forslagene.

Litt beroliget ble jeg likevel da jeg oppdaget at tjenesten bare skal være åpen i 4 uker, til 15. mars 2013. Med et håp om at den kan gjenoppstå i en mer funksjonell drakt.

Kristin Over-Rein
@krirein på Twitter

I dag skrev jeg følgende innlegg på NAF sin Facebookside:

Lag veiboka på Facebook! I siste Motor står det: “Veibokredaktør Per Roger Lauritzen frir til alle landets 429 kommuner og samtlige 520 000 NAV-medlemmer: La oss sammen lage den beste veiboka noensinne!” Og så tilbys det en skarve e-postadresse til å sende inn forslag? I samme artikkel står det ironisk nok: “Vi har vært nødt til å tilpasse oss tidens moderne medier.”

Jeg foreslår at det opprettes en egen Facebook-side for NAF Veibok hvor folk kan dele tips, lenker og bygge videre på hverandres forslag. De forslagene som får flest “liker” kan også framheves spesielt i veiboka. Da får man gratis markedsføring av veiboka samtidig som man kommer i dialog med medlemmene, i stedet for at folk skal sende inn forslag i en lukket kanal. NAF Veibok er allerede veldig god og jeg er sikker på at dette vil skape et stort engasjement på Facebook

Er du enig i dette, er det bare å gå inn på NAF sin Facebookside og “like” innlegget datert 30. november 2012 (se under Aktiviteter fra andre).

Den populærvitenskapelige/filosofiske boka Verden er magisk! er skrevet av økonomen Ulrik Heger fra Oslo, og utgitt av Arkania forlag som drives av meg.

Vi feirer utgivelsen med en konkurranse på Facebook. Om du ikke har lest en e-bok før, kan dette bli en fin introduksjon.

Gå til Facebooksiden Verden er Magisk for å delta i konkurransen.

Konkurransen varer til fredag 13. juli 2012 kl 13.

E-bøker er fortsatt upløyd mark for mange i Norge. Jeg har min egen lille spådom om at sommeren 2012 vil vise en økning i e-boksalget. E-bøker er jo ypperlig å ta med seg på reise, du kan ha en hel bokhylle i smarttelefonen, iPaden eller på laptopen, uten at det veier noe ekstra.

Tidligere har jeg blogget om veien fram til første e-bokutgivelse hos Arkania forlag. Les de andre blogginnleggene mine om e-bøker.

Lykke til!

Kristin Over-Rein

Jo, det er mulig å lese norske e-bøker på Kindlen din. Her forklarer jeg hvordan.

Mange nordmenn har kjøpt lesebrettet Kindle. Da er det litt upraktisk at Kindle og norske nettbokhandlere bruker to forskjellige standarder, henholdsvis MOBI og EPUB.

Heldigvis finnes det program som konverterer mellom ulike filformater. Jeg vil anbefale gratisprogrammet Calibre, som også fungerer som en e-bokhylle og e-bokleser. Etter at du har åpnet en e-bok i Calibre, er det bare å velge Convert og MOBI for å lage en Kindle-versjon. Deretter kan du sende fila til e-postadressen som du finner under Settings på Kindelen (dittbrukernavn@kindle.com).

Mange norske e-bøker har en teknisk kopibeskyttelse (TDRM). Da trenger du i tillegg programmet Adobe Digital Editions.

Hvordan du skal gå fram, finner du forklart trinn for trinn i bloggen Ebokhylla mi.

Mange er vel kjent med Amazons lesebrett Kindle. En Kindle leser e-bøker i MOBI-format. Omtrent alle e-bøkene som utgis på norsk er imidlertid i den internasjonale standarden EPUB (i tillegg til PDF). Det er dette e-bokformatet som selges via norske nettbokhandlene.

Det går helt fint å lese e-bøker på mobil, iPad eller PC. Det eneste du trenger i tillegg er et eget leseprogram/app.

Ibis Reader er en webbasert løsning, dvs. den fungerer direkte i nettleseren. Den fungerer både på datamaskiner og mobile enheter. Med Ibis Reader kan du lese e-bøker på iPhone eller Android selv om du ikke er koblet til internett.

PC eller Mac
Programmet Calibre fungerer som en e-bokhylle på datamaskinen. I tillegg til å lese e-bøker, kan du også bruke den til å konvertere mellom forskjellige filformater.

Leseprogrammet Adobe Digital Editions fungerer som et e-bokbibliotek hvor du holder orden på bøkene dine, i tillegg til å åpne ebøker med kopibeskyttelse. Før du laster ned ADE må du opprette en Adobe ID, som du trenger for å autorisere datamaskinen din. Den kan du opprette her: https://www.adobe.com/cfusion/membership/index.cfm

iPad og iPhone
Bluefire er et leseprogram som lastes ned gratis fra App Store eller iTunes og som kan brukes for å få tilgang til bøkene fra din iPad eller iPhone.

Android
For Android-telefoner, Galaxy Tab og andre Android nettbrett anbefales leseprogrammet Aldiko, en app som kan lastes ned fra Play Store.

Kindle
Jeg har skrevet en egen artikkel om hvordan du kan lese norske e-bøker på lesebrettet Kindle.

Nettbokhandlenes egne leseprogram
Mange av nettbokhandlene, for eksempel Bokkilden, har utviklet sine egen leseprogrammer.

Den mye omtalte Bokskya har fått mye kritikk, men den er altså ikke en nettbokhandel som mange tror, bare et leseprogram. Bokskya kan (men må ikke) benyttes om du kjøper e-bøker fra nettbokhandlerne som er eiere av Den norske bokbasens Digitale distribusjonssentral (Akademika, Ark,Bokkilden, Bokklubben, Digitalbok, Ebok, Haugen Bok, Libris, Norli, Studia).

I disse nettbokhandlene får du kjøpt norske e-bøker.

• Akademia
• Ark
• Bokkilden
• Bokklubben
• Digitalbok
• Ebok.no
• Emviem
• Haugenbok
• Libris
• Norli
• Studia

Du kan lese e-bøker både på lesebrett, nettbrett, pc, mac og smarttelefon. I tillegg trenger du en leseapplikasjon. Se artikkelen Hvordan lese e-bøker på mobil og pc.

Jaran Dammann skriver i debattinnlegget Usynlige bøker selger dårlig om hvordan bokhandlerne behandler debutanter. Dammann er tross alt heldig som har fått boka si utgitt av en av de tre store forlagene. Det er jo disse som eier bokhandlerkjedene. Debutantbøker fra de mindre forlagene ser kanskje aldri innsiden av en bokhandel.

Når kommersielle hensyn stadig veier tyngst, går det ut over bredden. Bøker som bryter sjangere og ligger utenfor det vi er vant med gis ikke mye sjanse. Som forlegger i et lite forlag har jeg hatt få bøker innom en bokhandel, unntatt når de har blitt tatt inn på bestilling fra kunder. Likevel har mine nisjebøker solgt flere ganger så mye som en vanlig norsk roman. Hvordan er dette mulig? Leserne finner bøkene på Internett, enten via søkemotorer eller direkte i nettbokhandelen.

Selvpublisering

Når e-boksalget tar av for fullt, vil det føre til et større mangfold. I USA har e-boksalget allerede oversteget papirboksalget. Studier viser at den umiddelbare tilgangen gjør at e-bokleserne både kjøper og leser flere bøker enn før. Det samme så vi i musikkindustrien, hvor mange som først tviholdt på CD-ene har gått over til å streame musikk over nett.

E-bøker kan være med på å revolusjonere kunnskapssamfunnet. Med større bredde og bedre tilgjengelighet får vi muligheten til å oppdage nye bokskatter. Med e-bøker forsvinner kostnader til trykking, lagring og distribusjon. Man kan faktisk lage og gi ut en e-bok kostnadsfritt, ved hjelp av gratis verktøy. I stedet for å sende manus fra det ene forlaget til det andre, kan forfatterne begynne å publisere egne bøker og sitte igjen med hele fortjenesten selv.

Selvpublisering har vært stigmatisert fordi kvaliteten kan bli dårligere enn når man benytter kompetansen forlagene sitter på. Smarte forfatterne vil derfor investere i redaktørtjenester, hvor jeg antar det vil bli et økende frilansmarked.

Den femte statsmakt

Flere nettbokhandlere vil innføre sosiale funksjoner som på Amazon, hvor brukerne kan rangere og anmelde bøkene. De kan lage sine egne topplister, skrive bokblogger og tipse hverandre via nettforum. Leserne kan dele sitater fra e-bøker på Facebook og Twitter. Hvem har vel ikke kjøpt en bok etter tips fra en venn?

Jeg mener at debatten i Norge har dreiet seg for mye om moms, pris og piratkopiering.  Det virkelig spennende med e-bokrevolusjonen handler om Internett og sosiale medier. «Den femte statsmakt» gir alle like muligheter til å publisere bokmanus og omtaler.  Hvilke bøker som står på bestselgerlistene i framtida vil bli bestemt av forfatterne og leserne, ikke forlagene og litteraturkritikerne. For i nettbokhylla står ingen bøker med ryggen ut.

Kristin Over-Rein

Jeg har prøvd forskjellige “snarveier” for å lage en e-bok, blant annet med programmet Calibre, men har omsider innsett at man kommer ikke utenom å gå inn i selve koden som ligger bak. En e-bok er bygget opp på samme måte som en webside, og da kom mine gamle kunnskaper om HTML-koding godt med.

Kort oppsummert har jeg gått fram slik: Jeg tok utgangspunkt i Word-dokumentet med Ulrik Hegers manus til Verden er magisk! og formaterte det ved bruk av stiler. Bildene ble også tilpasset e-bok. Deretter lagret jeg dokumentet som filtrert HTML. Jeg brukte gratisprogrammet Sigil for å konvertere til e-bokformatet EPUB. EPUB er den internasjonale standarden for e-bøker, som også blir brukt hvis man skal gi ut e-bøker i Norge.

Ifølge valideringen var fila ikke godkjent, så jeg måtte inn og flikke litt på XHTML-koden og lage et CSS-dokument for stilene. Jeg har brukt påska til å sette meg inn i hva som er godkjente koder, og i går kveld fikk jeg endelig gladmeldingen: Congratulations! No problems were found in Verden-er-magisk.epub.

Deretter kunne jeg laste inn boka i et leseprogram for PC (Adobe Digital Editions), og for min Android-telefon (Aldiko). Jeg brukte Calibre for å konvertere til MOBI-format, slik at jeg også kunne lese den på min Kindle. Gjett om jeg er stolt..!

Jeg ser at det fortsatt er noen skjønnhetsfeil som skyldes at ulike leseenheter velger å vise innholdet på ulike måter. Så min jobb blir nå å finne fram til den beste fellesnevneren som gjør at boka ser best mulig ut uavhengig av om man leser den på lesebrett, nettbrett, telefon eller datamaskin.

Videre blir utfordringen å lage en oppskrift som er så enkelt at hvem som helst skal kunne følge den, i boka “Gi ut din egen e-bok”, som jeg skriver på nå. Dersom du har bokplaner og ønsker å teste ut de oppskriftene jeg lager, send en mail til forlag krøllalfa arkania.

Kristin Over-Rein

Bokprisene i USA ligger generelt mye lavere enn i Norge, og med e-bøker har de blitt enda lavere. De fleste e-bøkene i Kindle Store koster under $ 10, noen helt ned i $ 0,99. For tiden er det over 1 million e-bøker å fråtse i der. Mens i Norge er det ca 2 000…

Jeg har lenge trodd at man måtte ha et Kindle lesebrett for å få tilgang til disse e-bøkene, helt til jeg oppdaget at Amazon har utviklet en rekke Kindle free reading apps som lar deg lese e-bøker på ulike måter.

Med Kindle Cloud Reader kan du lese e-bøker direkte i nettleseren.

Det finnes også flere nedlastbare programmer eller apper til bruk for henholdsvis PC (Windows), Mac, iPad, iPhone, iPod touch, Android, Android tablet, BlackBerry og Windows Phone.

Hvis du allerede har en sort/hvitt Kindle har du nå mulighet til å se bøkene i farger gjennom disse appene. Programmene synkroniseres mot hverandre, slik at de e-bøkene du har lastet ned f.eks. i nettleseren vil være tilgjengelig på iPhone, hvis du har Kindle-appen der også.

Illustrasjonen viser Kindle for PC som jeg lastet ned til min datamaskin. De bøkene jeg har lastet ned til mitt Kindle lesebrett og Kindle app for Android blir automatisk tilgjengelig på datamaskinen.

Last ned aktuelt program fra Kindle free reading apps eller via din app store.

Du må ha en Amazon-konto. Om du ikke har det fra før, får du spørsmål om å opprette det underveis i installasjonen.