Et forfatteropprør i emning?

Nyhetsklipp fra flere nettartiklerEr du opptatt av kvaliteten og mangfoldet i norsk litteratur? Både skjønnlitterære og faglitterære forfattere tar nå til orde mot skjevhetene i markedsføringen av bøkene. Mange påstår at bestselgerfokuset og den storstilte satsningen på krim går på bekostning av litterært mangfold og kvalitet.

Sist oppdatert 25. april 2015.
Dette blogginnlegget er et forsøk på å samle det som har vært skrevet om kommersialiseringen av norsk bokbransje det siste året. Tips meg gjerne om noe mangler!

Først vil jeg minne om at i Norge har vi litteraturpolitiske virkemidler som innkjøpsordningen til bibliotekene, fritak for merverdiavgift på papirbøker og unntak fra konkurranseloven gjennom fastpris på bøker det første året. Formålet med den statlige litteraturpolitikken er:

«Å legge til rette for kvalitet, bredde og mangfold i innhold og sjangere både innen fag- og skjønnlitteratur, og tilgjengelighet for leserne.»

I forkant av debatten «På sporet av den platte tid» på litteraturfestivalen på Lillehammer i juni 2014, ble paneldeltakerne intervjuet i Dagbladet-artikkelen Hvem er det egentlig som bestemmer hva du leser?:

Forfatter Erik Fosnes Hansen sier at bokhandlerkjedene bestemmer seg tidlig på året hvilke bøker det skal satses på, og «da spiller det nesten ingen rolle om ei bok har fått god omtale, hvis den ikke ligger i systemet.» Fosnes Hansen sammenligner bokhandlene med Elkjøp, og sier at synet på bøker som massevarer fører til at vi leser i flokk.

Litteraturforsker Cecilie Naper mener at det er viktig for demokratiet at folk leser bredt, men «Vi har gått fra et mangfold av verdenslitteratur, norske klassikere, kritikerrost litteratur og lettere underholdningslitteratur til internasjonal bestselgerlitteratur -og veldig mye krim.»

Forlegger og forfatter Vidar Kvalshaug sier at forlagene velger ut det bokhandlene vil ha når de møtes: «Bokhandlere er livredde for debutanter. De vil heller lage stabler med bestselgere.»

Marius Wulfsberg, sakprosa-anmelder i Dagbladet og tidligere forlagsredaktør, mener at bokhandelen har for mye makt. «Det skjer en siling av titlene forlagene utgir. Bare et utvalg presenteres for bokhandlene, og så velger de noen titler de satser sterkt på. »

I november 2014 publiserte NRK saken Misliker kommersialiseringen av bokhandlene. Der intervjuer de forfatter og journalist Dag H. Nestegard. NRK siterer fra kronikken hans i tidsskriftet Prosa: «Går man inn i en norsk bokhandelkjede, blir man møtt av krim, kokebøker og andre bestselgere. Det er et problem at dette har blitt de viktigste satsningsområdene i norske bokhandlere.» Han mener det har skjedd en dreining mot det kommersielle i norske bokhandler som går ut over bredden i litteraturen.

Kulturredaktør i NRK, Agnes Moxnes, bekrefter at kulturfolk ikke liker å se denne kommersialiseringen av kultur. Det at de samme titlene står i første rekke og i vinduene hos de store bokhandlerkjedene, er helt forskjellig fra hvordan bokhandlene var tilbake på 1930-tallet.

Administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, Trine Stensen, motgår påstanden. Hun mener at bestselgerne fører til at bokhandlene får økonomisk mulighet til å ha et bredt utvalg, noe som sikrer god balanse.

Du kan høre diskusjonen mellom Nestegard, Stensen og Moxnes i radioopptaket Bare bestselgere i bokhandelen. som ble sendt i programmet Kulturhuset på NRK P2.

Bokanmelder og leder i Norsk Kritikerlag, Anne Merete Prinos, har også uttalt seg i debatten. Hun skriver Aftenposten-saken Snart mest krim fra storforlagene? i februar 2015 at «på listen over de norske 2014-romanene som er mest solgt i bokhandel er syv av tolv titler krim». De tre store forlagene (Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm) har i en årrekke har dominert bokbransjen. De ligner ganske mye på hverandre og satser alle på krim av mannlige forfattere, skriver Prinos. Alle tre er forbigått av Oktober forlag når det gjelder både kvalitet og kvantitet på norske romaner.

Prinos synes det er nedslående at forlagene med mest ressurser og lengst historie faktisk ikke bruker dem på å utgi norske romaner. Mens de før ble forbundet med Sigurd Hoel og Sigrid Undset, blir de nå forbundet med Hoel og Staalesen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

forfatteroppror

Morten Strøksnes’ kronikk Død Snø ble publisert i Bergens Tidende i påsken 2015. Noen oppfattet dette som en kritikk av Jo Nesbøs bøker, men det er først og fremst en kritikk av maktforholdene i bokbransjen. «Det sies ofte at storselgere som Nesbø drar med seg den smalere og bedre litteraturen, men det er neppe sant,» påstår Strøksnes. Kronikken har ført til en storm på nett.

April 2015 tar debatten av

Forfatter Guro Sibeko skriver i en Facebookstatus at hun blir «kvalm av å tenke på hvor mange skattekroner som går til å sponse det gjennomkorrupte systemet«. Sibeko orker ikke tenke på det, og har bestemt seg for å slutte å bidra.

Journalist og forfatter Mala Wang-Naveen kommenterer Strøksnes’ kronikk og Sibekos hjertesukk i blogginnlegget Er det greit å be bokbransjen dra til helvete?

Blogginnlegget fanges opp av litteraturnettavisen Bok365.no som skriver saken «Vinneren tar alt». Denne saken fanges igjen opp av Nettavisen med saken Får det til å storme i Forfatter-Norge med undertittelen Graver bokbransjen sin egen grav?

Mala Wang-Naveen får svar fra en anonym bokhandler som hun presenterer i innlegget En bokhandlers forsvar – ikke send meg til helvete. «Det kreves av meg at jeg har en plan for bøkene jeg tar inn og at jeg realistisk sett tror de kan selge. Alt annet ville være hinsides all fornuft for en som jobber i butikk,» sier den anonyme bokhandleren.

Forfatter Håvard Syvertsen minner på Facebook om sitt innlegg som sto i Klassekampen i fjor: Prøvd å kjøpe ei bok i det siste? Det æ’kke lett! Historien handler om da han forgjeves prøvde å få tak i en bok som var nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Forfatter og oversetter Roar Sørensen har lenge vært åpent kritisk om sitt syn på konkurranseforholdene i bransjen. Han viser til sitt blogginnlegg fra i fjor: Bokbransjens blendverk, hvor han nevner at boka hans ikke blir innkjøpt av de store kjedene til tross for gode anmeldelser, fordi den er utgitt på et lite forlag. Sørensen sier at han ikke ble invitert til Rivertonprisutdelingen, til tross for at boka hans, Smertens aveny, var Riverton-nominert.

Bok365 følger opp med flere saker fra ulike aktører i bransjen: Morten Strøksnes sier i artikkelen Et ledd som svikter at han er flau på bransjens vegne, og sur på forfatternes. Han sier at de innkjøpsansvarlige i bokhandlerkjedene, som alle eies av de tre største forlagene, bare satser på noen få, forutsigbare bøker, hvor kvalitet ikke er det sentrale.

«Utvalget er blitt standardisert, og man kan ikke forvente å finne selv nye, kritikerroste bøker, selv om de har fått masse oppmerksomhet og omhandler aktuelle, høyst salgbare tema,» sier Strøksnes. Han mener også at forfatterne blir benyttet som gisler av bransjen, når denne vil ha reforhandlet særordninger i forhandlinger med staten.

Strøksnes poengterer også at Staten bruker masse penger på å få fram forfattere og litteratur, men når et ledd i systemet svikter redusereres både legitimiteten til systemet og motivasjonen til forfatterne.

Norli Libris-sjef John Thomasgaard, sier i artikkelen Butikksjefene har stor frihet at det er en del av gamet at ikke alle bøker selger som forventet, fordi det er kundene som avgjør hva de vil ha. Bøkene har forskjellig potensial og selges på forskjellige måter. For at butikkene skal slippe utfordringen med å vurdere alt som utgis, håndteres det meste sentralt, men den enkelte bokhandler har stor frihet til hva som kjøpes inn, ifølge Thomasgaard.

Generalsekretæren i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF),  Trond Andreasseen, gir Strøksnes medhold. I artikkelen Strøknes treffer presist, påstår Andreassen at kjedene er den store stygge ulven i dette bildet. Han advarte for 15 år siden om «rimifisering» av norsk bokhandel, men det er enda verre i dag. Spesielt markedsføring av krimbøker har inntatt en posisjon som skygger for annen litteratur og gir en uheldig utvikling av boksalget som helhet.

Trond Andreassen sier at medlemmene i NFF stort sett skriver smal litteratur, og de opplever enten at de store forlagene ikke er interessert i deres prosjekter, eller at de markedsføres for dårlig. Og de mindre forlagene har problemer med å få tilgang til bokhandlerkjedene.

Andreassen er bekymret over bredden i bokhandlerkjedene: «Stadig flere, særlig små forlag, opplever at det blir tøffere og tøffere å bli solgt inn lokalt, hvis man ikke blir kjøpt inn sentralt.» Medlemmene i NFF er kritisk til bokhandelens prioriteringer, og føler at samfunnsansvaret om mangfold er truet i dag.

Leder i Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen, sier i artikkelen Frustrert over usynliggjøring: «Det er mitt inntrykk at mange bokhandlere bruker mer plass og energi på å selge et lite utvalg bøker på bekostning av salg og synliggjøring av hele bredden.» Forfatternes gjennomsnittsinntekt ligger på samme nivå som for flere år siden, samtidig som inntektsforskjellen mellom forfatterne har økt.

Løvåsen sier at svært mange av Forfatterforeningens medlemmer deler Strøksnes’ synspunkter og er frustert over en så stor del av litteraturen er usynlig i bokhandelen. «Leserne står fortsatt fritt til å velge blant alt som blir gitt ut, men de velger ikke en bok de ikke vet om,» poengterer Løvåsen. Han trekker fram forlagenes ansvar for å presentere forfatterskap som bokhandlene ikke får med seg.

I samme artikkel sier forlegger Arve Juritzen: «Vi er mange som har snakket mye, høyt og lenge om konsekvensene av maktkonsentrasjonen i bokbransjen. Selv om vi har hatt god tilgang til politikerne og departementene har vi ikke nådd frem.» Juritzen anklager Forfatterforeningen for å ikke ha deltatt i kampen mot maktkonsentrasjon og for mangfold.

Juritzen tror løpet er kjørt: «Bokhandlerne vil ikke eksponere bøkene, de anmeldes ikke, og 40 prosent av bøkene som gratis leveres til bibliotekene pakkes ikke opp.» Han etterlyser det mangfoldet som gjerne blir nevnt i festtalene om norsk litteratur.

Forlagssjef og redaktør Tiger Garte skriver i Dagsavisen-kronikken Sett Nesbø bakerst at bokhandlene trenger bestselgerne, men de kan brukes smartere for å få kundenen interessert i andre bøker. Man må gi kundene også det de ikke vet at de vil ha. Garte mener at det er på tide at forfatterne, bokhandlerne og forlagene møtes for å diskutere en realistisk og resultatorientert framgangsmåte for å synliggjøre flere bøker. Han kommer med flere konkrete forslag som reklameplass for andre bøker i bestselgerbøkerne, og solidaritetsfond til skrivestipender.

På vegne av Forfatterforeningen har forfatter Tom Egeland sendt en liste med 10 spørsmål til kjedene. Her ber de toppsjefene i Ark, Norli Libris og Tanum å svare på kritikken mot kommersialiseringen. Følg lenkene for å lese de respektive svarene.

Tidligere redaktør av litteraturtidsskriftet Vinduet, Audun Vinger, foretrekker internett framfor bokhandelen når han skal finne bøker. I Bok365-artikkelen Ingen grunn til å gå i bokhandelen sier Vinger at bokhandler ikke først og fremst er et sted for bøker, men for leker, penner og papir.

I kommentaren Fra mangfold til enfold refererer journalist Håvard Lund i Oppland Arbeiderblad til en undersøkelse av bokbransjen utført av Cecilie Naper. I 1993 lå navn som Wassmo, Isabel Allende, Vargas Llosa, Roy Jacobsen og Sigrid Undset på toppen av salgs- og utlånsstatistikkene. I 2006/2007 var seks av de ti mest solgte bøkene krim. Ingen av de ti var oversatte romaner og det var bare en kritikerprisvinnende forfatter.

Lund skriver: «Forsvarerne av «det smale» får titt og ofte et snobbestempel. «Folk flest» vil ha seg frabedt å bli pådyttet såkalt høyverdig litteratur av åndssnobber. Men er det greit å bli pådyttet lettvintheter av bunnlinjejegere?» Og han avslutter med at det «smale» ikke nødvendigvis er så smalt, det er bare gjemt unna på lageret.

I lederkommentaren Bokhandel mellom børs og leser på Forfatterforeningens sider sier Sigmund Løvåsen dette om de tre største bokhandelkjedene: «… det er overraskende å se hvor bekvemme de er med dagens situasjon, det er så å si ikke selvkritikk å spore og det er få visjoner om hvordan de framover kan styrke formidlinga.» Han mener at kjedene ikke vil ta diskusjonen om at en stor del av litteraturen blir usynliggjort.

Klassekampen avdekket hvordan bokrådene er blitt nåløyet som alle forlag må gjennom for å få bøkene sine distribuert til de kjedestyrte bokhandlene. I artikkelen Vil forby markedsstøtte står det at forlagene må betale opptil flere titalls tusen kroner i markedsstøtte for å bli innkjøpt av kjedene. I tilegg må de gi store rabatter, på over 50 prosent.

Forlagssjefene i småforlagene Minuskel og Magikon har latt seg intervjue av Klassekampen. I artikkelen Gir tapt for kjedemakten advarer de om at kommersialiseringen av bokhandelbransjen truer med å undergrave den samfunnspolitiske kontrakten som hele bokbransjen hviler på. Bokhandlerkjedene misbruker sin markedsmakt til å velte økonomisk risiko over på forlagene, og stiller krav som det er umulig for mindre forlag å innfri.

Jeg selv har deltatt i debatten med kronikken Indieforfatterne kommer! i Bergens Tidende: Hva vil skje den dagen forfatterne får nok av å bli satt i skyggen av bestselgerne? Kronikken er en bearbeidet versjon av blogginnlegget Selvpublisert = dårlig? I sistnevnte finner du lenker til de sakene jeg nevner i kronikken (lenkene ble fjernet av BT).

Artikkelen blir oppdatert med nye henvisninger til relaterte saker.

Om @krirein

Kristin Over-Rein
Dette innlegget ble publisert i Bokbransjen og merket med , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

En kommentar til Et forfatteropprør i emning?

  1. Tilbaketråkk: Selvpublisert = dårlig? | Kollektiv Kunnskap

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *